Volkswagen - folkebilen, Hitler og Porsche

En tidlig utvikling av VW Boble

Hitlers opprinnelige skisse av VW Boble

Historien til VW Boble går tilbake til Tyskland før 2. verdenskrig. Økonomien var dårlig og de fleste bilprodusentene drev med å bygge store dyre biler. Det var store muligheter ute i markedet for en billig bil som var rimelig nok for en gjennomsnittlig tysker. Ferdinand Porsche hadde tidligere jobbet på noen andre små biler for Zündapp og NSU. Mange av elementene fra disse erfaringene ble senere inkludert i Bobla. Type-32 prototype NSU fra 1934 var en bil med en luftkjølt firesylindret horisontalt plassert motor bak med torsjonsfjæring og hadde en boble-lignende utseende, men det var også noen andre biler som brukte denne innovative teknologien rundt denne tiden da dette ble ansett som en moderne design. Ideen om en bil for folket appellerte til den unge Adolf Hitler som selv ikke kunne kjøre, men var en dedikert bilfanatiker. Hitler var tydelig påvirket av resultatene oppnådd av Henry Ford og Fords ideer – han leste nemlig Fords biografi mens han var fengslet i 1923.

Hitler ble kansler i februar 1933 og presenterte på Berlin Auto Show sine intensjoner om å få Tyskland til å bli en motorisert nasjon. Et år senere i 1934 uttalte han at hans regjering vil støtte utviklingen av "Folkets bil". Imponert av Porsches kunnskaper om design, ga Hitler ham en oppgave om å designe av en bil som kunne transportere to voksne og tre barn med en hastighet på 100 km/t og et forbruk på 33 mpg (miles pr gallon) eller omkring 8,5 liter pr 100 km. Prisen skulle være være 1000 Reichmarks, som tilsvarer 3400 Euro i dag, ikke mye mer enn en motorsykkel kostet på den tiden. Ferdinand Porsche var ikke overbevist om at en bil kunne ble produsert og gjort så billig, men Hitler sto på sitt og Porsche måtte ta imot utfordringen. Hitler hadde også på denne tiden skisserte ideer om hvordan bilen skulle se ut, selv om skissen kan knapt sammenlignes med det endelige resultatet.

På slutten av 1935 hadde de første prototypene kommet i test på autobahner, V1 sedan og en kabriolet - V2. Begge bilene hadde aluminiumskarosserier montert over tradisjonelle trerammer. I 1936 ble dette forandret og stålkarosseri ble montert på stålrammer og stålgulv. Drevet av en 984cc, 22bhp motor kunne bilene nå en toppfart på rundt 110 km/t. Ytterligere 30 prototyper ble deretter produsert av Daimler-Benz som ikke var så veldig opptatt av å lage en slik billig bil som de trodde kunne skade deres høyklasse omdømme. Utviklingsprogrammet ble deretter overført til Nazi tyskernes arbeiderfront (German Labour Front) som brukte tyske arbeidernes bidrag for å betale for en ny fabrikk. De 30 prototypene bygget av Daimler-Benz ble testet utenfor SS brakkene i nærheten av Stuttgart og kjørt i turnus av 200 soldater, til de fleste små problemene ble korrigert og utbedret. I løpet av denne tiden har Porsche besøkt USA for å lære om noen av de produksjonsmetodene som ble brukt der, samt for å rekruttere noen opprinnelig tyske ingeniører som jobbet på disse fabrikkene.

W30 prototype 1937

Splittvindu Boble

I 1937 ble W30 prototype testet, denne bilen skilte seg litt ut i design ved å ha karosserilinjene presset inn i taket – sannsynligvis for å styrke rammen etter bruk av tynnere metall for å kutte ned kostnadene.

I midten av 1937, har Erwin Komenda utviklet en helt ny design - det ble da bestemt at de bakre sporene skulle bli erstattet av et glassvindu. Et problem med denne designen var at buede aerodynamisk utforming av glass var veldig dyrt på denne tiden. Så Komenda kom opp med ideen om to flate bakvinduer og splitt-vindu Volkswagen Boble ble født. Bakvinduet betydde også at pressene i taket ble redesignet, og noen andre forbedringer ble også gjort, slike som å utvide bagasjeplassen i fronten. Et selskap som produserte møbler og sofaer - Reutter, basert i Stuttgart laget en full størrelse tremodell av bilen og formen ble da bestemt.

Denne formen skulle forbli stort sett uendret helt inntil 1967. I begynnelsen av 1938 ble tre versjoner av bilen bygget, en sedan, en soltak (åpent tak) modell og en kabriolet – disse har fått navnene 801, 802 og 803 på grunn av deres registreringsnummer på skiltet.

Byen rundt fabrikken og krigstiden

Hitler i KDF-Stadt 1938

Den 26. mai 1938 har Adolf Hitler høytidelig lagt ned første grunnsteinen for den nye fabrikken. En stor begivenhet bevitnet av anslagsvis 70.000 mennesker og 150 journalister, som alle ble grundig kontrollert av den nazistiske propagandamaskinen. Det var her Hitler erklærte at modellen skulle hete "KdF-Wagen" eller "Styrke gjennom glede"- Wagen og den omkringliggende byen som ble bygget for å støtte og drive fabrikken skulle bli kjent som "KdF-Stadt". Hitler har også innført en spareordning som gjort det mulig for innbyggerne og publikum å samle frimerker, eller kuponger, slik at hver og en skulle få en mulighet til å kjøpe bilen.

I mai 1938 ble noen flere pre-produksjon biler bygget og kalt VW38 serien. Prototypene av disse bilene ble fortsatt bygget av Reutter som i gjennomsnitt produserte to karosserier i uken. PS. Reutter ble grunnlagt i 1920 og eksisterer den dag i dag.

Klikk her for å se bilder av den sjette VW38 bilen som nå er fullstendig restaurert.

Etter planen skulle bilen gå i full produksjon i september 1939 - som dessverre viste seg å være den samme måneden som andre verdenskrig startet. Pengene ble hentet ut for å finansiere den nazistiske krigsinnsatsen, ingen av de tusener som hadde samlet på frimerkene/kupongene sine har noen gang fått sin egen VW Boble.

Da krigen skutt fart, ble KdF-Wagen satt på vent og all produksjon dreide seg om militære kjøretøy. The «Kübelwagen» ble produsert og brukte et svært så vellykket chassis og luftkjølt motor utviklet opprinnelig for folkebilen Boble. I 1942 fikk Kübelwagen selskap av Schwimmwagen - en firehjulstrekk kjøretøy som var i stand til å kjøre på land og på vann. I 1943 over 12.000 krigsfanger jobbet på fabrikken, som nå ble også tilpasset for å reparere fly.

Kübelwagen

Schwimmwagen

For det meste av krigstiden, har KdF anlegget klart å unngå tung bombing, hovedsaklig fordi at byen ikke eksisterte på noen av allierte sine kart. Mot slutten av krigen ble fabrikken brukt til å produsere V1 – Buzz Bomb. Denne bomben var et ubemannet fly, drevet av en luft-pustende jetmotor. Bomben kunne nå Storbritannia fra Tyskland, og fabrikken ble dermed et hovedmål for de alliertes bomberaid. Det anslås at over 3500 V1 bomber rammet London før flere bombetokter fra USAs sin side forlot fabrikken i ruiner.