Dagen gikk i grunn med å forberede seg til turen. En helt vanlig sak er at en blir noen timer for sen. Jeg har pakket og gjort alt klart, men så skjer det noe og en glemmer et par små ting. I dette tilfellet visste det seg å være ladingkabelen til dronen. Det blir altså ingen "fra lufta" - bilder av meg i nærmeste fremtid. Med mindre noe magisk skjer med ladingen.
Turen startet kl 1900, ganske så nøyaktig. Etter jeg plagdes med å få til den første filmen. Jeg har nemlig kjøpt en ny video-app som jeg ikke har lært meg å bruke helt ennå. Dette ordner seg helt sikkert i løpet av denne turen.
Fjellet over til Sverige minte meg mer om vinter enn om det var midten av juni. Det er nesten så at jeg ble heller lettere deprimert over årets sommer. Så fortsatte turen videre til Østersund, hvor jeg tok en wrong turn og havnet på en skikkelig grusveg. Jeg har i grunn ingenting imot å kjøre på sideveger, bare for å komme meg unna hovedvegene som jeg synes er kjedelige, men denne vegen visste seg å ikke føre noen steder.
Men alt til sin tid. Etter jeg har funnet frem til den riktige og korteste vegen mot Umeå, kom jeg etter hvert over en rasteplass med en Nissan tilhukket en campingvogn. På en benk satt det en finne som har bodd i Sverige i 45 år. Han bemerket tydelig at han heller ikke har hatt noe lyst til å flytte tilbake. Når en har gitt 40 år av sin yrkeskarriere til Sverige, må Sverige få lov å betale for det ved å ha ham i Sverige, mente han.
Fyren heter Tojvo og han har jobbet som lastebilsjåfør før han ble pensjonert. Nå trives han godt med tilværelselsen og han har villig delt en flaske vodka mens vi snakket om livet, kjærligheten, politikk og reisene. En veldig hyggelig avslutning på en noe hektisk dag.
Det er bare 260 km igjen til Umeå og i morgen er jeg i Finland.
Turen startet kl 1900, ganske så nøyaktig. Etter jeg plagdes med å få til den første filmen. Jeg har nemlig kjøpt en ny video-app som jeg ikke har lært meg å bruke helt ennå. Dette ordner seg helt sikkert i løpet av denne turen.
Fjellet over til Sverige minte meg mer om vinter enn om det var midten av juni. Det er nesten så at jeg ble heller lettere deprimert over årets sommer. Så fortsatte turen videre til Østersund, hvor jeg tok en wrong turn og havnet på en skikkelig grusveg. Jeg har i grunn ingenting imot å kjøre på sideveger, bare for å komme meg unna hovedvegene som jeg synes er kjedelige, men denne vegen visste seg å ikke føre noen steder.
Men alt til sin tid. Etter jeg har funnet frem til den riktige og korteste vegen mot Umeå, kom jeg etter hvert over en rasteplass med en Nissan tilhukket en campingvogn. På en benk satt det en finne som har bodd i Sverige i 45 år. Han bemerket tydelig at han heller ikke har hatt noe lyst til å flytte tilbake. Når en har gitt 40 år av sin yrkeskarriere til Sverige, må Sverige få lov å betale for det ved å ha ham i Sverige, mente han.
Fyren heter Tojvo og han har jobbet som lastebilsjåfør før han ble pensjonert. Nå trives han godt med tilværelselsen og han har villig delt en flaske vodka mens vi snakket om livet, kjærligheten, politikk og reisene. En veldig hyggelig avslutning på en noe hektisk dag.
Det er bare 260 km igjen til Umeå og i morgen er jeg i Finland.
RSS Feed
